Anleggsarbeideren som har kontor med panoramautsikt mot havet
av Oskar Hadland og Remi A. Netteland.
Det er nok mange som kjenner seg igjen i gutte- eller jentedrømmen om å kjøre gravemaskin «når jeg blir stor». Sondre Røksland var en av dem som fulgte drømmen – og denne sommeren får han i både pose og sekk.
Kontoret til Røksland er nemlig en gul Komatsu-maskin med vinduer som speiler seg mot alle farger som naturen har å by på. Det er ikke uten grunn at området han jobber på i dag ble brukt som utkikkspunkt av koner og barn som skulle skue etter sine sjømenn på 1800-tallet. Det første kikkerthuset ble bygget på Uranienborg i 1862.
Sondre arbeider i dag med å rede grunnen for flere boliger i Torjusheia. Snart kommer tømrerne som skal reise den første boligen. Den skal stå ferdig i mai.
Det er litt som om motorduren fra gravemaskinen plutselig forsvinner litt i det fjerne når man kikker utover vakre Mandal. Fra Sondres kontor ser det ut som Mandal ligger under sjøen, og at sjøen liksom svever mellom himmelen og jorden. Akkurat i dag er havet bare blått, uten hvite knivsegg. Det er nesten helt stille. I en av barnehagene nedenfor Torjusheia lærer barna at fuglene synger fordi de vil ha gjester. Kantene i luften har liksom blitt runde. Man kan igjen kjenne lukten av barken og bladene på trærne – sommeren har gitt seg tilkjenne.
Se også: Boliger til salgs akkurat nå i Torjusheia
SOMMERMINNER FRA MANDAL
Sondre er opprinnelig fra Vigeland, men har vært mye i Mandal i oppveksten.
– Jeg har mange gode sommerminner fra Mandal. Da jeg var yngre pleide jeg ofte å være sammen med mine besteforeldre på stranda her. Der var det lett å kose seg som barn, sier anleggsmaskinføreren.
For Sondre gikk veien til Mandal ofte over havet. Her oppe på Torjusheia kan han se hele innseilingsruta han og familien hadde da de skulle på kosetur til Mandal. Og sørlandsbyen har blitt enda flottere siden den gang. Men for Sondre er det noe annet som er enda viktigere:
– Folk i Mandal tar vare på hverandre og hjelper hverandre. Mandal er jo en klassisk sørlandsby med små forhold, og det at mennesker har bodd relativt tett til hverandre tror jeg har vært med på å lage et samhold som er viktig for byen, sier han.
JOBBER PÅ HEIA MIDT I BYEN
Selv om Sondre har en brakke som han flittig bruker i lønsjen, er det kort vei til tilbudene i byen.
– Akkurat herfra hvor jeg jobber nå, bruker jeg circa to minutter ned til byen. Og noe av det første jeg møter på veien er de små, idylliske hvite sørlandshusene. Og så er det lite trafikk.
Vi drømmer oss bort litt mens vi står og snakker med Sondre Røksland. Og tenker på at sånn cirka akkurat her, for over hundre år siden, så stod koner og barn og kikket utover havet slik vi gjør nå. Ikke for å nyte utsikten, men for å forsøke å kjenne igjen noen av båtene. For å se om deres kjære snart var i havn.
